Hovedmengden av jernet i kroppen er bundet til de røde blodcellene, og bidrar til transport av oksygen fra lungene til cellene. Jern bidrar også i omdannelsen av karbohydrat, fett og proteiner til energi som kroppen kan bruke. I tillegg til dette trenger vi også jern i mange av enzymene i kroppen som frakter oksygen og elektroner i flere prosesser i både lever, hjerne og hormonregulerende organer. Spebarn og barn trenger relativt sett mer jern enn voksne, fordi de er i vekst. Kvinner har økt jernbehov i årene med menstruasjon, og under graviditet fordi fosteret krever jern fra moren gjennom svangerskapet.
Dette er hva jern bidrar til i kroppen:
- Bidrar til normal kognitiv funksjon
- Bidrar til normal energimetabolisme
- Bidrar til normal dannelse av røde blodceller og hemoglobin
- Bidrar til normal oksygentransport i kroppen
- Bidrar til immunforsvarets normale funksjon
- Reduserer tretthet og utmattelse
- Bidrar til celledeling
- Bidrar til normal kognitiv utvikling hos barn
Fra kosten får vi to typer jern, hem-jern og ikke hem-jern. Hem-jern finnes i kjøtt, blod og innmat (for eksempel leverpostei), og denne typen jern tas enklere opp i kroppen. Ikke hem-jern får vi fra vegetabilske kilder som korn og grønne bladgrønnsaker som spinat. I Norden er kornprodukter allikevel vår største kilde til jern, fremfor de animalske kildene. For å øke opptaket av jern fra kosten, kan man med fordel spise C vitamin-holdige matvarer som grønnsaker, frukt, bær og fruktjuice sammen med måltidet. Dette fordi C vitamin øker opptaket av jern.
Jernmangel kan gi tretthet, utmattelse, blekhet og blodmangel. Mangel på jern kan forekomme, men tilskudd bør kun tas etter avtale med lege.
